Vårgruff

Jeg er ikke et hagemenneske. Jeg slapper ikke av med å pusle med plena, lage blomsterbed og luke i dem etter hvert som ugresset sprer seg. Hage er bare enda et sted for dårlig samvittighet til å spre seg i meg. Alltid noe jeg burde ha gjort, men som jeg ikke gidder.

Og jeg har kvist. Mye. Jeg trodde ærlig talt at trærne måtte ha ristet av seg nok i fjor, for da var det også, nettop, MYE. Der tok jeg atter feil. Det er om mulig mere i år. Gledelig er det derfor i aften å kunne melde at det aller meste av f***skapen nå er samlet i en stk haug, som så snart vinden har gitt seg skal brennes. På bildene ser du naturligvis bare en liten brøkdel av alt som er behørig raket opp.

Resten av hagen er ikke mye finere den heller. Jeg benyter anledningen til å vise hvilken tragisk tilstand den ene av mine tre verandaer er: vi snakker istykkerfrosne krukker med gamle døde planter. Ta inn pantene/kaste om høsten, hva er det? Her finnes det forbedringspotensiale.

Mål: null istykkerfrosne krukker sesongen 12/13. Sjansen for at det skjer? Fint liten, men siden vi bare er i mai foreløpig virker det overkommelig. Snakkes i september-oktober! ;)