Kall den en krakk!

Nei, dette er ikke det siste interiørkuppet mitt. Faktisk er vel dette bortimot det første interiør"kuppet" mitt, i og med at jeg lagde den i sjette klasse på barneskolen! Husker vi broderte trekket i tekstiltimene før jul, før vi byttet grupper etter jul og lagde krakken på sløyden da. Fint? Hihi, jeg var kjempefornøyd på den tiden hvertfall, helt riktige farger for ei 12 år gammel jentepå tampen av 80-tallet.

 Senere ble jeg lei av trekket, pluss at det hvite strengt tatt ikke var hvitt lengre. Så da broderte Tone dette i lilla og mintgrønnt. Snille Tone. Fint trekk, men nå var jeg lei av det også. Så jeg gjøv løs med kniv, tang, skrujern og det meste egentlig for å få det av. 350 stifter senere (ikke beskyld meg for å slurve med stiftepistolen hvertfall!!!) var begge trekk skrellet av, og krakken fikk seg et malingsstrøk. Puta er trukket opp med teddystoff, og hele krakken framstår nå hakket mer oppdatert.

 

Fin? Kjempefornøyd jeg! Stødig og solid er den; denne krakken har evig liv! (Og dermed var den onde sirkelen av bloggetørke brutt, og 2013 er i gang. Bring it on!)