Smøring

Siden nå dette tidligere omtalte skapet på kjøkkenet er trehvitt, og siden det ikke på noe vis kan fortsette slik, har jeg i dag startet prosessen med å smøre min mor. Hun er unektelig langt mere tålmodig og pirkete med pensel enn det jeg er, og resultatene blir gjerne deretter. Så derfor lette jeg fram ulla mi!

Det høres muligens avansert ut å lage bordskåner, men denne tok meg vel omlag et minutt, vil jeg anslå. Muligens to, hvos man regner med at jeg reiste meg og hentet nål og tråd.

Jeg startet altså med disse tre pakkene med ullkuler som jeg kjøpte for en slikk og ingenting på Søstrene Grene i Trodheim på tirsdag. Genial butikk, den blir fort et obligatorisk stopp i Trondheim, kan jeg kjenne. Tok seg lekkert ut i denne nusselige skålen også, men skåler er fra naturens side ment for sjokolade, så der kunne de jo ikke bli liggende.

Derfor fant jeg fram nål og heklegarn og tredde i veg. Resultat?

To stk bordskånere. En til meg, og en til snille Mamzen. OK, så var det kanskje ikke smøring en gang, må jo glimte til og bare være snill innimellom også ;) Fargerike og fine, frisker opp på bordet disse vil jeg mene. Og siden den umiddelbare kommentaren var "disse må jeg ha flere av" tror jeg de falt i smak hos Mamzen også. Så det får vel bli en Trondheimstur igjen da, jeg ofrer meg vel jeg!;)